Fra bombe til ugras

Høsten 2011 var funn av gulbrynsanger (Phylloscopus inornatus) nærmest å betrakte som et bombefunn på Sklinna. Etter hvert er ordet ugras brukt om denne lille fuglen fra øst - hvorfor det og hva har skjedd?

Førstefunn
Første funn av gulbrynsanger på Sklinna ble gjort 23. september 1993. Et individ ble observert av Sklinnaveteran Trond Haugskott.

Deretter tok det 17 år før funn nr. 2, 3 og 4 ble loggført i løpet av noen septemberdager i 2000 (T. Haugskott, P. I. Værnesbranden og F. Kutschera).

Så skulle det gå nye 10 år før den femte gulbrynsangeren ble fanget og ringmerket den 29.9.2010 av svensken Patrik Rhônnstad. Han hadde sammen med noen av sine landsmenn merket fugl i perioden 2009 - 2011 på Sklinna uten andre funn av gulbrynsanger.

Frem til 2011 var derfor observasjon av gulbrynsanger å regne som en bombe i de fleste kretser av fugleinteresserte. Hovedoppfatningen blant fuglefolk var også den, at dette var individer som på en eller annen måte hadde fått sitt innebygde kompass ødelagt og fløy med stø og - forhåpentligvis - uvitende kurs rett i avgrunnen - den blå lagune, svarte Atlanterhavet. Det å klemme en ring rundt foten på disse fortapte fuglene var bortimot bortkasta bruk av metall!?

Sklinna flyers entrer scenen
Sklinna flyers entret Heimøya første gang høsten 2011, og kunne med stor begeistring og entusiasme den 23.september rapportere hele 5 ringmerkede gulbrynsangere i Artsobs. Dette var like mange gulbryner som det var blitt rapportert sett til sammen på de forgående 27 år. Ikke så rart at stemningen i flyers-leiren var stor det året.

Spenningen var derfor til å ta å føle på i det Sissel, skyssbåten vår med skipper Bjørn Ramfjord ved roret, klappet skutesiden inn til Sklinna kai året etter. - Spørsmålet som svirret var om 2012-sesongen også skulle by på gulbrynsanger i garnet? Og det skulle ikke ta lang tid før 2012-sesongens første gulbrynobs ble gjort og statusen ble til slutt 12 individer ringmerket.

Diagram: Antall ringmerkede gulbrynsangere på Sklinna perioden 2010 - 2016

I 2013-sesongen var ikke gulbrynsanger lenger "den store obsen" og etter hvert som antallet østlige sanger ble plukket ut av garnet og ringmerket var ikke fotodokumentasjonen og overværelsen  av samtlige ringmerkinger av gulbryn like påtrengende for samtlige flyers. Det var ikke om å gjøre å få et glimt av hvert individ som ble håndtert i merkebua. Tilsammen ble 26 sangere ringforlovet dette året.

2014-sesongen blåste med storms styrke bort fra observasjonshimmelen. Sklinna flyers fikk kun tre dager på øya, og hvorav den første og siste gikk med til oppsetting og nedtaking av nettparken. Det ble derfor ingen gulbryn ringmerket i 2014, men ett individ ble allikevel observert og loggført.

Det at 2014-sesongen blåste bort ble imidlertid fort glemt i 2015. Gulbrynsanger var sammen med mange andre interessante fuglefunn med på å prege 2015-sesongen. Orden ugrasfugl ble en sjargong vi brukte etter hvert som vi gang på gang plukket både umerkede og merkede gylbryner fra garnet. Til sammen ble 33 individer ringmerket i 2015, samtidig som flere individer uten ring ble observert i felt.

Hva skjer
I 2016 har vi merket 23 gulbrynsangere og vi bruker ikke like aktiv ordet ugras om fuglen. Med hele 99 gulbrynsangere ringmerket i perioden 2011 - 2016 har frustrasjonen etter hvert gått over til undring. Undring over hvorfor så mange gulbrynsangere har fått kompasset skrudd opp ned og flyr den visse død i møte - kan dette være tilfelle? - Er det resultat av tilfeldigheter eller er det andre forklaringsmodeller? Kan det være andre teorier som for eksempel endringer i trekkruter eller hva?

Observasjoner og fangster på Værøy i Lofoten i 2016 viser også samme utvikling. Gulbrynsangere opptrer i slike mengder at det kan da ikke bare forklares med en kollektiv kompassfeil.

NOF sin søsterorganisasjon i Sverige, SOF, har også stilt seg sammen spørsmål etter langt flere observasjoner av gulbrynsangere der. Mer om dette kan du lese på SOF hjemmeside.

En ting er i alle fall sikkert. Sklinna flyers har mye å se frem til i årene som kommer. Gulbrynsangeren er på ingen måte et ugras. Den sjargongbruken ber om tilgivelse for, og ser heller med glede og spenning frem til 2017-sesongen. Da skal vi ønske vår lille østlige langveisfarende gjest høylytt velkommen og bukke i ærbødighet for at vi atter en gang kan ringforloves med en vakker og flott gulbrynsanger ((Phylloscopus inornatus).

 JHA


 

Kommentarer